Som svar på påstanden om at De ti bud var blitt opphevet sammen med seremoniloven ved Kristi død, uttalte Wesley: «Kristus opphevet ikke moralloven som finnes i De ti bud, og som profetene håndhevet. Han kom ikke til denne verden for å avskaffe noen del av den. Det er en lov som aldri kan brytes, men står som det trofaste vitnet på himmelen. (Sal 89, 38) Den var til fra verdens begynnelse, og var skrevet, ikke på steintavler, men i menneskets hjerte ved Skapelsen. Og selv om det som Gud skrev med sin egen finger for en stor del er utvisket av synden, kan det likevel ikke helt slettes ut så lenge vi har en ide om godt og ondt. Alt i denne loven må gjelde for hele menneskeheten og til alle tider. Guds bud er ikke avhengige av tid eller sted eller av noe annet forhold som kan forandres, for de hviler på Guds natur og på menneskets natur og på deres uforanderlige forhold til hverandre.