Hvis vi grunder på åpenbarelsene av Guds store miskunnhet og usvikelige kjærlighet, og ikke bare tenker på de mørke kapitlene i vårt liv, kommer vi til å lovsynge ham langt mer enn vi klager. Vi kommer da til å tale om den kjærlige trofasthet åpenbart i Gud som den sanne, ømme, medlidende hyrde for sin hjord. Om denne har han sagt at ingen skal rive den ut av hans hånd. Det vi taler fra hjertet, blir da ikke egoistisk knurr og klage. Fra dem som i sannhet tror på Gud, vil lovprisning velle ut som klare, rinnende strømmer. "Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden." Sal. 23, 6; 73, 24. 25.