De som går ned i graven, er tause. De har ikke lenger del i det som skjer under solen. Job 14,21. Velsignet ro for de rettferdige som er lagt til hvile! Enten tiden er kort eller lang, føles den bare som et øyeblikk for dem. De døde sover. De blir vekket opp av Guds basun til en herlig udødelighet. «For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige... For dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse, det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.» 1 Kor 15,52-54. Når de blir kalt fram fra sin dype søvn, gjenopptar de tankene nettopp der hvor de sluttet. Det siste de merket, var dødens smerte. Deres siste tanke var at de nå skulle være i dødsrikets vold. Når de våkner, kommer deres første tanke til uttrykk i det triumferende ropet: «Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?» v.55.