På dem som går ut som predikanter, hviler det et høytidelig ansvar, som i en merkelig grad blir forsømt. Noen vil gjerne preke, men de gjør ikke noe personlig arbeid for menighetene. Det er stor trang til undervisning om de plikter vi skylder Gud, særlig med hensyn til å betale en redelig tiende. Våre predikanter ville kjerme seg sørgelig forurettet om de ikke fikk punktlig betaling for sitt arbeid; men vil de betenke at det må være mat i forrådshuset til arbeidernes underhold? Dersom de unnlater fl gjøre sin fulle plikt med å lære folket å være tro i å betale Gud det som hører ham til, så vil det bli mangel på midler i forrådshuset til å fremme Herrens verk. |