Da Satan arbeidet gjennom romerkirken for å forlede mennesker til ulydighet, skjedde det på en så fordekt måte at den nedverdigelsen og elendigheten som fulgte, ikke ble oppfattet som et resultat av lovbrudd. Men Guds ånd motarbeidet planene hans så han ikke fullt ut kunne virkeliggjøre sine forsetter. Folk sporet ikke virkningen tilbake til årsaken og oppdaget ikke kilden til ulykkene. Men under revolusjonen ble Guds lov åpent satt til side av nasjonalforsamlingen, og under terrorregimet som fulgte, kunne alle se sammenhengen mellom årsak og virkning.