Straks etter falt dødsdommen. Han ble ført ut til det samme stedet hvor Hus hadde mistet livet. Han sang underveis, og ansiktet strålte av glede og fred. Blikket var festet på Kristus, og han fryktet ikke lenger for døden. Bøddelen som skulle tenne bålet, stilte seg bak ham, men Hieronymus sa: «Kom bare fram og tenn ilden mens jeg ser på. Hadde jeg vært redd, ville jeg ikke stått her.»