Skriften sier at vi "alltid skulle be og ikke bli trette". Dersom det noen gang er en tid når mennesker føler trang til bønn, så er det når kreftene svikter og livet syntes å gli ut av hendene deres. De som har god helse, glemmer ofte den store nåde som blir vist dem dag etter dag og år etter år, og de glemmer å takke Gud for hans velsignelser. Men når de blir syke, tenker de på Gud. Når den menneskelige styrke svikter, kjenner de trang til guddommelig hjelp. Og vår barmhjertige Gud vender seg aldri bort fra en som i oppriktighet søker hans hjelp.