Han var også klar over at Luther gjorde en betydelig innsats som professor ved universitetet. Det var bare et år siden Luther slo opp tesene på døren til slottskirken, men alt nå var det langt færre pilegrimer som besøkte kirken allehelgensdag. Romerkirken hadde mistet både tilbedere og offergaver. Andre mennesker kom nå til Wittenberg, ikke pilegrimer som ville tilbe relikvier, men studenter som fylte forelesningssalene. Luthers skrifter hadde skapt interesse for Bibelen overalt, og studenter fra alle deler av Tyskland og andre land strømmet til universitetet. Unge mennesker som så Wittenberg for første gang, «løftet hendene mot himmelen og takket Gud fordi Han hadde latt sannhetens lys stråle ut fra denne byen, likesom fra Sion i gammel tid, og derfra ut til de fjerneste land.» – Samme, b.4, kap.10.