De som hadde valgt å ta del i opprøret, høstet frukten av det inntil landet ble fylt med forbrytelser så redselsfulle at ingen penn kan skildre dem. Fra raserte provinser og ødelagte byer lød et fryktelig rop – et angstfylt og bittert rop. Frankrike ble rystet som av et jordskjelv. Religion, lov, samfunnsorden, familie, stat og kirke – alt ble knust av den hensynsløse hånden som hadde vært løftet mot Guds lov. Vismannen sa et sant ord: «Den ugudelige faller ved sin egen ondskap.» «Selv om en synder gjør ondt hundre ganger, og hans levedager blir flere, så vet jeg likevel at det skal gå godt for dem som frykter Gud. Men det skal ikke gå godt for den ugudelige.» Ordsp 11,5; Fork 8,12-13. «Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte Herrens frykt, ... skal de få spise frukten de får av sin egen vei, og mettes av sine egne råd.» Ordsp 1,29.31.