Men på den annen side må hun ikke la appetitten løpe løpsk, selv om hun er i en slik tilstand. Den alminnelige mening at svangre kvinner kan føye alle appetittens luner, grunner seg på skikk og bruk og ikke på sunn fornuft. En svanger kvinnes appetitt kan være meget variabel, lunefull og vanskelig å tilfredsstille. Den gjengse oppfatning er at hun kan spise alt hun har lyst på, uten å spørre fornuften om det hun spiser vil gi kroppen næring og barnet vekst. Maten bør være nærende, men den må ikke være opphissende. Skikken sier at hvis hun har lyst på kjøttmat, krydrede retter eller kjøttposteier, så må hun gjerne få dette. Hun behøver bare å rådføre seg med appetitten. Men dette er en stor feiltagelse, og den gjør ofte stor skade. Og skaden kan vanskelig vurderes. Hvis det noen gang er nødvendig for en kvinne å leve på en enkel kost og være ekstra forsiktig med matens kvalitet, så er det nettopp i den vanskelige svangerskapsperioden.