Romerkirken ble mer og mer forbitret over Luthers angrep. Noen av hans fanatiske motstandere, selv professorer ved katolske universiteter, erklærte at den som drepte denne opprørske munken, var uten synd. En fremmed mann med skytevåpen gjemt under kappen kom en dag bort til Luther og spurte hvorfor han gikk slik alene. «Jeg er i Herrens hender», svarte Luther. «Han er min styrke og mitt skjold. Hva kan et menneske gjøre meg?» – Samme, b.6, kap.2. Da den fremmede mannen hørte det, ble han blek og skyndte seg bort som om det var engler han hadde møtt.