Josefs kjærlighet til brødrene var dyp og uselvisk. Derfor gjorde det ham vondt at de trodde han gikk med hevntanker. "Vær ikke redde," sa han. "Er vel jeg i Guds sted? I tenkte ondt mor meg; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nå har gjort, og holde meget folk i live. Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn."