Kurfyrst Fredrik hadde utålmodig sett fram til Luthers møte med riksdagen, og sterkt grepet hadde han lyttet til hans foredrag. Han var både glad og stolt over Luthers mot, fasthet og selvbeherskelse, og han bestemte seg for å gi ham enda mer støtte. Når han så kontrasten mellom de stridende partene, sto det klart for ham at visdommen til paver, konger og prelater ikke hadde noe å stille opp mot sannheten. Pavedømmet hadde lidd et nederlag som skulle prege nasjonene i all framtid.