Kristus gikk selv den selvfornektelsens og oppofrelsens vei som alle hans disipler må gå hvis de ønsker til sist å bli opphøyet sammen med ham. Han rok på sitt eget hjerte de sorger menneskene må lide. Verdslige menneskers sinn blir ofte forsimplet. De kan bare se jordiske ting, som tilslører herligheten og verdien av himmelske ting. Menneskene jager over land og hav etter jordisk vinning og utstår savn og lidelse for å nå sitt mål, men. vil likevel vende seg bort fra det tiltrekkende ved himmelen og ikke akte på de evige rikdommer. De som gjør mest for å støtte Guds sak, er i alminnelighet slike som er forholdsvis fattige. De er gavmilde med det lille de har. De har styrket sine edelmodige tilskyndelser ved stadig gavmildhet. Når deres utgifter tok hardt på deres inntekter, hadde deres lidenskap for jordisk rikdom ingen plass eller anledning til å bli styrket.