Hvordan vi bør ta imot irettesettelse
De som blir irettesatt av Guds Ånd, bør ikke sette seg imot det ringe redskap. Det er Gud, og ikke feilende mennesker som har talt for å frelse dem fra ødeleggelsen. Det er ikke behagelig for menneskenaturen å bli irettesatt, heller ikke er det mulig for det menneskelige hjerte som ikke er opplyst av Guds Ånd, å innse nødvendigheten av irettesettelse eller se den velsignelse som den ifølge sin hensikt skulle bringe. Når et menneske gir etter for fristelse og gir seg over til synd, blir sinnet formørket. Den moralske sans blir fordervet. Samvittighetens advarsler blir ikke aktet på, og dens stemme blir hørt mindre klart. Vedkommende mister gradvis evnen til å skjelne mellom rett og urett, inntil han ingen sann forståelse har av sin stilling overfor Gud. Kan hende han følger de religiøse former og holder kanskje også nidkjært fast ved religionens læresetninger, men han er blottet for dens ånd. Hans stilling er den som blir skildret av det sanndru vitne: "Du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." Åp. 3, 17. Når Guds Ånd erklærer i et irettesettende budskap at dette er hans tilstand, kan han ikke se at budskapet er sant. Skal han derfor forkaste advarselen? Nei.