Han som tok på seg menneskets natur, forstår å ha sympati med mennesker i deres lidelser. Det er ikke bare det at Kristus kjenner hver eneste sjel og de behov og prøvelser hver enkelt har, men han kjenner også enhver omstendighet som plager og gjør det vanskelig for oss. Hans hånd er strakt ut i øm medfølelse til alle av hans barn som lider. De som lider mest, er gjenstand for hans største medynk og sympati. Han har medlidenhet med oss i våre skrøpeligheter, og han ønsker at vi skal legge alle sorger og bekymringer ned ved hans føtter og la dem bli der.