I mellomtiden besøkte mennesker fra de forskjelligste land det tempel som var innviet for tilbedelse av Gud. Det skinte av gull og edelsteiner og var et vakkert og praktfullt syn. Likevel var Jehova ikke lenger å finne i dette skjønne palasset. Israel hadde som nasjon skilt seg selv fra Gud. Da Kristus mot slutten av sin virksomhet så inn i templet for aller siste gang, sa han. "Sa hør: Huset deres blir forlatt!” Til da hadde han kalt templet for sin Fars hus, men i det øyeblikk Guds Sønn forlot det, forsvant også Guds nærvær for alltid fra det tempel som var bygd til hans ære. |