Apostelen var tydelig oppriktig og talte med stort alvor. Ordene hans hadde en overbevisende tyngde. I brevet til Feliks gav Claudius Lysias det samme vitnesbyrdet om Paulus' atferd. Dessuten kjente Feliks bedre til jødenes religion enn folk flest. Paulus' klare uttalelser om sakens kjensgjerninger fikk Feliks til å forstå motivene bak jødenes forsøk på å få apostelen dØmt for opprør og forræderi. Landshøvdingen ville ikke etterkomme deres ønske og felle en urettferdig dom over en romersk borger. Han kunne heller ikke utlevere Paulus til å bli tatt av dage uten en rettferdig kjennelse. Feliks kjente likevel ikke noe høyere motiv enn egeninteresse, og han lot seg drive av trangen til ros og forfremmelser. Frykten for å støte jødene holdt ham fra å yte full rettferdighet til en mann han visste var uskyldig. Derfor bestemte han seg for å utsette saken til Lysias kunne være til stede. "Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms," sa han.