Jødene kom med de samme gamle anklagene mot Paulus. De beskyldte ham for opprør og vranglære. Både jøder og romere mente at han stod bak den store bybrannen. Mens anklagene ble slynget mot Paulus, bevarte han roen. Folk og dommere betraktet ham med forundring. De hadde vært til stede ved retterganger og iakttatt mang en forbryter, men de hadde aldri sett et menneske med verdigere sinnsro enn den Paulus viste: Dommernes skarpe blikk var vant til å lese fangenes ansiktsuttrykk, men denne gangen lette de forgjeves etter noe som kunne røpe skyld. Da han fikk lov til å forsvare seg, lyttet de spent.