Dersom barna var mer på talefot med foreldrene, ville de være beskyttet mot mye ondt. Foreldrene burde oppmuntre dem til å være åpne og ærlige og til å gå til far eller mor med sine vanskeligheter. Når de er usikre på hva som er rett og galt kan de legge saken frem for foreldrene akkurat slik de ser den, og spørre om deres råd. Hvem er bedre i stand til å oppdage og peke på farene de står overfor, enn foreldrene? Hvem kan bedre sette seg inn i barnets temperament?