«Men de hånte Guds budbærere, foraktet Hans Ord og fnyste av Hans profeter, helt til Herrens vrede brøt fram mot Hans folk, og det ikke fantes noe botemiddel lenger.» 2 Krøn 36, 16. Likevel hadde Han vært «barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet» for dem. 2 Mos 34,6. Til tross for at de gang på gang forkastet Ham, fortsatte Han å appellere til dem. Gud hadde vist dem mer ømhet og kjærlighet enn en omsorgsfull far. Han «sendte Sine Ord til dem ved Sine budbærere. Han reiste dem tidlig opp og sendte dem, for Han hadde medynk med Sitt folk og med Sin bolig.» 2 Krøn 36,15. Da advarsler, overtalelser og irettesettelser ikke hjalp, sendte Han det beste himmelen kunne tilby, ja, Han ga dem hele himmelen i denne ene gaven.