Da Gud til sist trakk seg tilbake fra den jødiske nasjonen, var prestene og folket ikke klar over det. Selv om de var under Satans herredømme og behersket av de mest avskyelige lidenskapene, mente de likevel at de var Guds utvalgte folk. Tjenesten i tempelet fortsatte, og de ofret på de urene alterene. Daglig ba de om Guds velsignelse over det folket som hadde tatt livet av Hans Sønn og som prøvde å gjøre det samme med Hans tjenere og apostlene. Så når den ugjenkallelige avgjørelsen blir kunngjort i den himmelske helligdommen og verdens skjebne for evig er avgjort, vil menneskene heller ikke vite det. Religionsutøvelsen vil fortsette blant mennesker som Guds ånd for alltid har forlatt, og den djevelske iveren som ondskapens fyrste inspirerer dem til for at de skal utføre hans onde planer, vil se ut som iver for Guds sak.