Da Luther var student, hadde han stengt seg inne i en klostercelle, og han ville vært tapt for verden om Gud ikke hadde sørget for at han kom ut. Zwingli ble forskånet for denne faren. Forsynet sørget for at faren hans fikk informasjon om munkenes planer, og han hadde slett ikke tenkt seg å tillate at sønnen skulle bli munk og leve et unyttig liv i lediggang. Han var klar over at det gjaldt sønnens framtid og ba ham derfor straks om å komme hjem. Den unge Zwingli gjorde som faren sa, men han kunne ikke i lengden slå seg til ro i dalen der han hadde vokst opp. Etter en tid reiste han til Basel og fortsatte studiene. Her fikk han for første gang høre evangeliet om Guds frie nåde. Wittembach, en av lærerne som underviste i klassiske språk, hadde begynt å lese Bibelen da han studerte gresk og hebraisk, og gjennom ham fikk studentene del i guddommelig lys. Han hevdet at det fantes en sannhet som var mye eldre og langt mer verdifull enn de teoriene som skolastikerne og filosofene underviste i, nemlig at Kristi død er synderes eneste redning. For Zwingli var dette de første lysstrålene før daggry.