Av sin mot hadde Jakob fått kjennskap til den guddommelige antydning om åt førstefødselsretten skulle tilfalle ham, og han følte en ubesktivelig lengsel etter de rettigheter som fulgte med. Det var ikke så mye farens rikdom han lengtet etter. For ham gjaldt det den åndelige førstefødselstetten. Å kunne samtale med Gud som den rettferdige Abtaham hadde gjort, å bære frem soningsofferet på familiens vegne, å bli stamfar til det utvalgte folk og den lovede Messias, og å arve de evige rikdommer som var innbefattet i paktens velsignelset, var de privilegier og ætesbevisninger som vakte hans dypeste lengsler. Tankene hans var hele tiden retter mot fremtiden, mens han prøvde å gripe de usynlige velsignelser.