"Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystørre for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne dra frem både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten." Eller som vi leser i Salmenes bok: "Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten." Hele tiden gikk de under Den usynliges banner. Om dagen ledet skyen dem på reisen eller hvelvet seg som en tronhirnmel over dem. Den tjente som beskyttelse mot den brennende heten, og den kjølige fuktigheten var en kjær. kommen lindring i den golde, tøtre ørkenen. Om natten ble den til en ildsøyle som lyste opp leiren og var en stadig forsikring om Guds nærvær.