Det var Guds plan at alle som ville oppgi hedenskapet og slutte seg til Israel, skulle få del i paktens velsignelser. De kom inn under betegnelsen "den fremmede som bor iblant eder". På noen få unntagelser nær skulle de ha del i de samme goder og privilegier Som Israel. Herren hadde sagt: "Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blant eder, og du skal elske ham som deg selv." Angående påsken og ofringene gjaldt denne befaling: "I menigheten skal det være en lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder. . . . For Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv."