I sabbatsåret skulle de hebraiske slaver settes fri, og de skulle ikke sendes tomhendt bort. Herren hadde sagt: "Når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra deg. Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinperse; av det som Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham." En lønnstager måtte få oppgjør med det samme: "Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer; på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder etter sin lønn."