Samuel trodde at der var stemmen til Eli han hørte, og skyndte seg bort dit presten lå. Så sa han: "Her er jeg; du ropre jo på meg." Men han svarte: "Jeg ropte ikke; gå til bake og legg deg!" Tre ganger ble det ropt på Samuel, og tre ganget svarre han på samme måte. Nå var Eli overbevist om at det hemmelighetsfulle kallet var fra Gud. Herren hadde gått utenom sin utvalgte, hvithårede tjener og i steder meddelt seg til et barn. Dette var i seg selv en hitter, men fortjent refselse til Eli og hans hus. Eli ble likevel ikke misunnelig. Han gav Samuel beskjed om at hvis det ble ropt på ham igjen, skulle han svare: "Tal, Herre, din tjener hører!" Enda en gang hørtes stemmen, og gutten svarte: "Tal, din tjener hører!" Så overveldet var han over at den store Gud ville henvende seg til ham, at han ikke husker nøyaktig det Eli hadde bedt ham om å si.