Tre dager senere nådde David og flokken på seks hundre mann frem til Siklag, hjemmet deres i filisterland. Men der ble de møtt av et trøstesløst syn. Amalekittene hadde benyttet anledningen mens David og hans menn var borte, til å hevne seg for de plyndringstokter han hadde foretatt i deres landområde. De hadde overfalt byen mens den var ubevoktet. Etter å ha plyndret den og brent den ned hadde de dratt sin vei og tatt kvinnene og barna med som fanger, foruten et rikt bytte. Lamslått av forferdelse stod David og hans menn og stirret på de svarte ruinene. Da det gikk opp for de hardbarkede krigsmennene hva som virkelig hadde skjedd, brast de i gråt, "og de gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte".