Nå kom Abners virkelige karakter til syne, og det viste seg at han var både ærgjerrig og holdningsløs. Han hadde vært knyttet til Saul og blitt påvirket av kongens forakt for den mannen som Gud hadde valgt til å være konge over Israel. Hatet til David var ikke blitt mindre etter den sviende iretteserreisen David hadde gitt ham da han tok spydet og vannkrukken fra Saul mens han lå og sov i leiren. Han husket hvordan David hadde ropt mens kongen og Israels folk hørte på: "Du er jo en mann som ikke har sin like i Israel? Hvorfor hat du da ikke holdt vakt over din herre kongen? . .. Det er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever: I et dødsens, I som ikke har holdt vakt over eders herre, han som er Israels salvede."' Denne irettesettelsen hadde naget ham, og nå bestemte han seg for å ta hevn og skape splittelse i Israel, og dermed opp høye seg selv.