Da Frelseren begynte sin virksomhet, var folket ikke innstilt på å ta imot ham, på grunn av de meningene de hadde gjort seg opp om Messias og hans virksomhet. Sann gudsfrykt hadde druknet i seremonier og tradisjoner, og profetiene ble tolket av mennesker fulle av stolthet og verdslighet. Jødene ventet på den kommende Messias, ikke som en frelser fra synd, men som en mektig fyrste som skulle legge alle nasjoner under "løven av Juda stamme". (Åp. 5,5) Døperen Johannes sto frem med en like mektig forkynnelse som de gamle profetene, men det var til ingen nytte at han mante dem til omvendelse. Forgjeves hadde han ved Jordan-elven pekt på Jesus som det Guds lam som bærer verdens synd. Gud søkte å lede deres tanker til Jesaias' profetier om Frelserens lidelser, men de ville ikke høre.