Israel hadde «spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og holdt hans profeter for narr». Likevel hadde han vært for dem «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». Til tross for at de gang på gang hadde forkastet ham, hadde han fortsatt prøvd å tale dem til rette. Gud hadde vist dem mer ømhet og kjærlighet enn en omsorgsfull far. Han «sendte dem advarsler sent og tidlig gjennom sine sendebud; for han ville skåne sitt folk og sin bolig».6 Da advarsler, formaninger og irettesettelser ikke hjalp, sendte han sin aller beste gave, ja, han gav dem hele himmelen i denne gaven.