Det kan godt hende at en mann i stor nød uforvarende går over stedet der skatten er skjult. Kanskje bestemmer han seg for å hvile litt ved foten av et tre. Og så aner han ikke at en stor skatt ligger gjemt under røttene på treet. Dette var tilfellet med jødene. Sannheten var blitt betrodd det hebraiske folket som en skatt av gull. Den jødiske husholdningen bar himmelens eget stempel. Den var blitt innstiftet av Kristus selv. Forløsningens dyrebare sannheter lå i et slør av symboler og forbilder. Så kom Kristus;. Men jødene kunne ikke kjenne igjen ham som alle disse symbolene viste til. De hadde Guds Ord midt iblant seg. Men visse overleveringer hadde gått i arv fra det ene slektleddet til det andre. Disse menneskelige fortolkningene av Skriften skjulte sannheten slik den egentlig er i Jesus Kristus. Den åndelige betydningen av De hellige Skriftene var tapt av syne. Et skattkammer fylt av all verdens kunnskap sto åpent for dem, men de visste det ikke.