Når dere føler dere utålmodige, tror dere altfor ofte at årsaken ligger hos barna, og dere klandrer dem når de ikke fortjener det. En annen gang gjør de kanskje akkurat det samme, og alt er da godt og riktig. Barna kjenner, merker seg og føler disse uoverensstemmelser, og de er heller ikke alltid de samme. Til tider er de i en viss grad forberedt på å møte de skiftende stemningene, til andre tider er de nervøse og irritable og kan ikke finne seg i å bli irettesatt. Deres sinn reiser seg til opprør mot dem. Foreldrene ønsker at det blir tatt alle mulige hensyn til deres egen sinnsstemning, men innser ikke alltid hvor nødvendig det er at det blir tatt det samme hensyn til de stakkars barna. De unnskylder hos seg selv det de høylytt ville klandre hvis det viste seg hos barna deres. Og de har jo likevel ikke de mange års erfaringer og disiplin som foreldrene har.Noen foreldre har et nervøst temperament, og når de er trette etter arbeidet eller er trykket av bekymringer, bevarer de ikke et rolig sinn. Overfor dem som de burde betrakte som det kjæreste på jorden, viser de ofte en grettenhet og mangel på overbærenhet som mishager Gud og kaster en sky over familien. Barna bør ofte få. trøst ved en øm medfølelse i sine vanskeligheter. Gjensidig vennlighet og overbærenhet vil gjøre hjemmet til et paradis og dra hellige engler inn i familiekretsen.