De som nøler med å hellige seg til Gud uten forbehold, følger Kristus på en dårlig måte. De følger ham i så stor avstand at de halvdelen av tiden i virkeligheten ikke vet om det er hans fotspor eller den store fiendens spor de følger. Hvorfor er vi så sene til å gi avkall på vår interesse for disse verdslige tingene og til å ta imot Kristus som vår eneste del? Hvorfor skulle vi ønske å beholde vennskapet med vår Herres fiender, følge deres skikker og la oss bli ledet av deres meninger? Det må bli en fullstendig og uforbeholden overgivelse til Gud, vi må forsage og forkaste kjærligheten til verden og til jordiske ting Ellers kan vi ikke være Kristi disipler.