Jeg så at selvfornektelsens og oppofrelsens ånd nesten er forsvunnet i menigheten. Selvet og egeninteressen får den første plassen. Deretter gjør de for saken det de syntes de like godt kan gjøre som å unnlate å gjøre det. Jeg så at et slikt offer er forkastelig og uantakelig for Gud. Alle burde være interessert i saken og gjøre sitt ytterste for å fremskynde den. Jeg så at de som ikke har noen eiendom, men som har kroppslige krefter, er ansvarlige for disse overfor Gud. De bør være ivrige i arbeidet og brennende i ånden. De bør ikke overlate all oppofrelse til dem som har eiendom. Jeg så at de kan bringe offer og at de bør gjøre det like mye som de som har eiendom. Men det er ofte slik at de som er uten midler, ikke skjønner at de kan fornekte seg selv på mange måter. De kan bruke mindre penger på sine egne legemer og til tilfredsstillelse av smak og lyst. De kan spare mye til saken og slik samle seg en skatt i himmelen. Jeg så at det er skjønnhet og ynde i sannheten. Men ta Guds kraft bort fra den, så er den kraftløs. |