Men det inntrer alltid en reaksjon. Nervesystemet, som ble stimulert til å overdrive, trakk veksler på fremtidens kraftforråd til øyeblikkelig bruk. All denne midlertidige styrking av organismen blir etterfulgt av nedtrykthet. I samme forhold som disse stimulanser foreløpig styrker organismen, vil kreftene i disse påvirkede organer minske etter at stimulansen har mistet sin kraft. Appetitten blir opplært til å kreve noe som er sterkere, og dette gjør at en blir tilbøyelig til å holde ved like og øke den behagelige pirringen helt til nytelsen blir en vane, og det foreligger en uopphørlig trang til kraftigere stimulanser, som tobakk, vin og brennevin. Jo mer en føyer appetitten, desto sterkere vil dens krav bli, og desto vanskeligere blir den å beherske. Jo mer svekket organismen blir, og jo mindre den blir i stand til å arbeide uten naturlig stimulans, desto mer vokser trangen til disse tingene, helt til viljen ligger under for overmakten, og det ser ikke ut til å være noen kraft til å fornekte den unaturlige trangen til disse nytelser.