"Men vi ba til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem." Neh. 4, 9. Vi står alltid i fare for å bli selvgode, å stole på vår egen visdom og ikke gjøre Gud til vår styrke. Ingenting gjør Satan så urolig som det at vi kjenner til hans planer. Hvis vi innser vår fare, kommer vi til å føle hvor nødvendig det er med bønn, slik som Nehemias gjorde, og som han oppnår vi det sikre vern som gjør oss trygge i fare. Dersom vi er uforsiktige og likegyldige, blir vi sikkert overvunnet av Satans anslag. Vi må være årvåkne. Mens vi på samme måte som Nehemias tyr til bønn og går til Gud med våre vanskeligheter og byrder, må vi likevel ikke føle at vi ikke har noe å gjøre. Vi skal både våke og be. Vi bør gi akt på det arbeid våre motstandere utfører, for at de ikke skal oppnå fordeler og forføre sjeler. I Kristi visdom bør vi bestrebe oss for å kullkaste deres hensikter, mens vi på samme tid ikke lar dem få oss vekk fra vår store oppgave. Sannhet er sterkere enn villfarelse. Rett vil få overhånd over urett.