Vantro mennesker og de som elsker synd, unnskylder sin forbrytelse ved å henvise til synder hos menn som i gammel tid fikk myndighet av Gud. De fremholder at når disse hellige menn ga etter for fristelsen og syndet, kan man ikke undre seg over at også de kan gjøre seg skyldige i der som er galt. Ved dette antyder de at de tross alt ikke er så onde, for de har jo slike fremragende eksempler på ugudelighet foran seg.