Slike mennesker er ikke levende planter i Herrens hage. De produserer ikke noen nye, friske skudd eller nye blader, ingen takknemlighetens vellukt i et hellig liv. De er ikke kristne som vokser. Deres synspunkter og planer er begrenset, og det foregår ingen utvidelse av ånden, ingen verdifulle tillegg til de skatter som kommer inn under den kristelige erkjennelse. Evnene deres er ikke blitt ansport i den retning. De har ikke lært å se på mennesker og forhold slik som Gud ser på dem, og i mange tilfelle har vanhellig sympati skadet sjeler og i høy grad forkrøplet Guds sak. Den åndelige tilstanden som råder, er fryktelig. Mange lever et formelt kristenliv og påstår at deres synder er forlatt, men på samme tid er de likså blottet for kjennskap til Kristus som synderen er.