«Det har virket hardt for meg at mine motiver skulle misforstås og at mine beste anstrengelser for å hjelpe, oppmuntre og styrke mine brødre igjen og igjen skulle vendes imot meg. Men jeg husket på Jesus og hans skuffelser. Hans sjel ble bedrøvet over at han ikke ble verdsatt av dem han kom for å velsigne. Jeg burde ha dvelt ved Guds nåde og miskunnhet, prist ham mer og beklaget meg mindre over mine brødres utakknemlighet. Hadde jeg i stedet overlatt alle mine bekymringer til Herren, tenkt mindre på hva andre har sagt og gjort imot meg, ville jeg ha mer fred og glede. Jeg vil nå først søke å beherske meg selv så jeg ikke krenker i ord og handling, og så hjelpe mine brødre til å gjøre stiene rette for deres føtter. Jeg vil ikke stoppe og murre over noe galt som er gjort mot meg. Jeg har forventet mere av mennesker enn jeg burde. Jeg elsker Gud og hans arbeid og jeg elsker også mine brødre.»