Robert talte da, på hans saktmodige måte og likevel på en så tydelig å gripende måte at noen gråt og var meget rørte; men andre kremtet uenig og lot til å være helt utilpass. Etter å ha forlatt klasserommet, talte vi igjen om vår tro og var forundret over å våre kristne brødre og søstre så dårlig kunne tåle å få et ord talt med henblikk på vår Frelseres komme. Vi trodde at hvis de elsket Jesus som de burde, ville det ikke være så stor irritasjon å høre om hans andre komme, men derimot ville de hilse nyhetene med glede.