Bibelen åpenbarer sannheten på en så enkel måte og så fullkomment avpasset etter menneskehjertets behov og lengsler at det har forbauset og fascinert personer som hadde den høyeste intelligens, mens det samtidig er mulig for de enkle og ulærde å finne frelsens vei. Men disse likefremme sannheter berører likevel emner som er så opphøyde og vidtrekkende, og som ligger så uendelig langt utenfor menneskelig fatteevne at vi kan godta dem ene og alene fordi Gud har kunngjort dem. Slik blir frelsens plan åpenbart for oss slik at alle kan se veien vi må gå for å komme til omvendelse og tro på vår Herre Jesus Kristus og bli frelst på den måten Gud anviser. Og likevel er det slik at under disse sannheter, som er så lett forståelige, ligger det mysterier der Guds herlighet er skjult - dybder som overvelder tanken under utforskningen av dem, men som likevel fyller den oppriktige sannhetssøker med ærefrykt og tro. Jo mer Bibelen granskes, desto sterkere blir overbevisningen om at den er den levende Guds ord, og fornuften bøyer seg for den guddommelige åpenbarings opphøyde storhet. Erkjennelsen av at vi ikke fullt ut kan fatte de store sannheter i Bibelen, er bare en innrømmelse av menneskets manglende evne til å begripe de uendelige. Den er en innrømmelse av at vi med vår innskrenkede kunnskap ikke kan forstå planene og hensiktene til ham som vet alt.