Seierssikker marsjerte den veldige hæren inn i Bøhmen, men folket samlet seg for å slå angriperne tilbake. De to hærene nærmet seg hverandre, og til slutt var det bare en elv som skilte dem. «Korshæren var langt den sterkeste, men i stedet for å sette over elven og angripe husittene som de hadde kommet langveis fra for å møte, ble de stående tause og stirre på motstanderne.» – Wylie, b.3, kap.17. Plutselig ble den veldige hæren grepet av en uforklarlig frykt. Uten et eneste sverdslag gikk den i oppløsning, som om den ble splittet og spredt av en usynlig makt. Mange ble drept av husitthæren som forfulgte dem som flyktet. Et stort krigsbytte falt i hendene på seierherrene slik at krigen gjorde bøhmerne rikere i stedet for fattigere.