Hånen, bakvaskelsen og fornærmelsene som Miller ble utsatt for, førte til sinte protester, selv i dagspressen. Ikke-troende mennesker ga uttrykk for at det å behandle en sak av så alvorlig karakter og med slike konsekvenser på en flåsete og lettsindig måte, ikke bare var å fleipe med følelsene hos dem som forkynte dette, men «å spøke med dommedag, ja, gjøre narr av Vårherre selv og av dommens gru.» – Bliss, s.183.