Men noen av fyrstene som selv var pavetilhengere og Luthers erklærte motstandere, protesterte og sa at et slikt brudd på offentlig tillit ville være en skamplett på nasjonens ære. De minnet forsamlingen om de ulykkene som hadde hendt etter at Jan Hus var død og holdt fast på at de ikke ville risikere en gjentagelse av disse fryktelige plagene over Tyskland og over den unge keiseren.