Når predikanter og lærere, trykket under byrden av økonomisk ansvar, bestiger prekestolen eller går inn i klasserommet med trette hjerner og overanstrengte nerver, hva kan man da vente annet enn at det vil bli brukt alminnelig ild istedenfor den hellige ild som Gud har tent? De anstrengte, usammen hengende bestrebelser skuffer tilhørerne og skader taleren.. Han har ingen tid hatt til å søke Herren, ingen tid til å be i tro om Den Hellige Ånds salving. . . .