Pavelig diplomati
Til slutt oppga pavens representanter håpet om å kunne seire ved makt. I stedet tydde man nå til diplomatiske virkemidler og inngikk et forlik. Tilsynelatende ga det bøhmerne trosfrihet, men i virkeligheten ble de forrådt i romerkirkens vold. Bøhmerne hadde satt opp fire punkter som betingelse for forlik med romerkirken: Bibelen skulle forkynnes fritt, legfolket skulle ha rett til å nyte brødet og vinen i nattverden og morsmålet skulle benyttes ved gudstjenesten, de geistlige skulle ikke ha noen borgerlig stilling og myndighet og de skulle være underlagt sivile domstoler på linje med vanlige borgere. Til slutt gikk de pavelige myndighetene med på «å godta husittenes fire artikler, men at kirkemøtet, altså paven og keiseren, skulle ha rett til å fortolke dem – det vil si bestemme det nøyaktige innholdet.» – Wylie, b. 3, kap.18. På dette grunnlaget ble det laget en overenskomst. Ved falskhet og svik oppnådde kirken det den ikke kunne oppnå ved krig. For når den selv skulle tolke innholdet i husittenes betingelser som den gjorde med Bibelen, kunne den fordreie meningen slik den selv ønsket.