Sigismund som hadde sviktet Hus og Hieronymus, ble nå konge av Bøhmen. Uten å bry seg om at han hadde forpliktet seg til å forsvare bøhmernes rettigheter, gikk han i gang med å innføre paveveldet. Men han fikk liten glede av sitt avhengighetsforhold til Roma. I 20 år hadde livet hans vært preget av farer og slit. Hæren hans var skrumpet inn, og statskassen var tom etter en lang, resultatløs krig. Og nå, etter at han hadde vært konge i ett år, døde han og etterlot landet på randen av borgerkrig. Hans testamente til etterslekten var et navn brennemerket av vanære. Forvirring, strid og blodsutgytelse fortsatte. Igjen trengte fremmede hærer inn i Bøhmen, og landet ble herjet av indre strid. De som var tro mot evangeliet, ble utsatt for en blodig forfølgelse. |