Med vilje holdt Fredrik av Sachsen seg i bakgrunnen og la omhyggelig skjul på sin virkelige innstilling til Luther. Samtidig holdt han et våkent øye med alt det Luther og hans motstandere foretok seg. Men mange prøvde ikke engang å skjule sin sympati for Luther. Han fikk besøk av fyrster, grever og baroner og andre framtredende personer, både legfolk og geistlige. «Den lille stuen hans kunne ikke romme alle som kom», skrev Spalatin. – Martyn, s.410. Folk stirret på ham som om han var et overmenneske. Selv de som ikke trodde på det han lærte, kunne ikke annet enn beundre hans hederlige holdning som fikk ham til å trosse døden framfor å handle mot samvittigheten.